FILOSOFI FOR BARN

Stadig flere har fått snusen i dette noe eksotiske og annerledesklingende innsatsområdet som går under navnet «filosofi med barn». Ikke alle vet hva denne aktiviteten går ut på, eller hvordan den gjennomføres, men etter mange år med progressiv og prosessorientert pedagogikk skjønner de fleste uten videre at det dreier seg om en aktivitet, dvs. at vekten ligger på ordet «med» i betegnelsen «filosofi med barn». Denne mer eller mindre automatiske vektleggingen kan lede enkelte til den oppfatning at «filosofi» kan være så mangt – det er ikke så farlig hva vi legger i dette begrepet – bare vi til enhver tid sørger for å gjøre barna delaktige i den aktiviteten vi velger å kalle «filosofi med barn». Men delaktigheten er i seg selv ikke filosofisk. Det blir den først når den styres av forpliktelsen til å overholde bestemte regler for kritisk tenkning samt evnen og viljen til å forfølge ethvert svar som en foreløpig hypotese hvorfra det alltid kan (og bør) utledes nye spørsmål og problemstillinger. Å delta i en filosofisk prosess vil derfor innebære å underkaste seg to sett av lover: loven om tenkningens logiske struktur og loven om sannhetens tildekkethet. Den som skal utøve filosofi med barn må være fortrolig med begge: samtalen må rette seg etter formelle krav til argumentasjon og et svar er aldri siste ord i saken – uansett hvor tankevekkende det måtte lyde fra barnemunn.

Filosofiske tema
Hva er filosofiske temaer?
Filosofiske temaer er grunnleggende og allmenne temaer som angår vårt livssyn og vårt forhold til oss selv og andre mennesker. Her er noen eksempler på filosofiske temaer: frihet, ansvar, døden, vilje, identitet, toleranse, statsledelse, språk, det gode, eksistens, erkjennelse, menneskenaturen. Hvordan man forholder seg til de filosofiske temaene vil i bunn og grunn avhenge av hvilket svar man har på de grunnleggende filosofiske spørsmål: Hva er sant? Hva er godt? Hva er vakkert? 

Filosofiske samtale
Å lede en filosofisk samtale med barn og unge handler ikke om å forelese i filosofihistorien. Det dreier seg om å lede en filosofisk samtale som tar utgangspunkt i barnas og ungdommens egne erfaringer, tanker og spørsmål. Det som gjør samtalen filosofisk er i hovedsak formen på temaene, spørsmålene og samtalen. En filosofisk samtale dreier seg om å snakke om filosofiske temaer og spørsmål på en filosofisk måte. 

På en filosofisk måte
Hva menes med å samtale på en filosofisk måte?
Generelt kan vi si at det som kjennetegner en filosofisk samtale er den strukturerte og disiplinerte undringen. I en filosofisk samtale har vi også en kritisk bevissthet på hva vi holder på med. Vi tenker ikke bare på det vi samtaler om, vi tenker også på hvordan vi tenker og samtaler sammen. Dette meita nivået gjør at samtalen også blir en samtale om samtalen, eller tenkning om tenkningen. 

Hvorfor filosofiske samtaler er viktig?  
Mange religioner og livssyn gir svar på de grunnleggende og store filosofiske spørsmål, men i de filosofiske samtalene skal de unge selv finne svarene, og selv argumentere for sine svar. Her er det med andre ord ikke nok å henvise til hva andre (en gud, en religionsstifter eller en filosof) har sagt. En begrunnelse kreves. Grunnen til det er knyttet opp til ett av formålene med de filosofiske samtalene: det handler om å lære å tenke selv. Når man tenker selv kan man ikke bare godta vedtatte sannheter eller påstander, man må undersøke om de stemmer. Man spør eksempelvis "hvorfor?", eller "hvordan?". Svaret på slike spørsmål blir en begrunnelse. I neste omgang blir spørsmålet om begrunnelsen er god, og igjen hva som kan telle som gode begrunnelser. 

Formålet med de filosofiske samtalene
Gjennom samtalene får barna og ungdommen blant annet:

1.      Trening i å flytte fokus fra det personlige dagligdagsplanet til et felles og generelt plan.

2.     Innblikk i andres og egne tanker. Hvordan og hvorfor tenker vi forskjellig?

3.     Større bevissthet om seg selv, eget ståsted i livet og egen identitet.

4.     Styrket evne til å se sammenheng mellom forskjellige tanker og livs verdener.

5.     Trening i klar kommunikasjon og språklig oppmerksomhet.

Personlige utvikling
De filosofiske samtalene styrker de unges evne til å sette ord på sine tanker og følelser, og følgelig til å forholde seg til dem. Gjennom erfaringen av å kunne dele det private, erfarer de at de ikke er alene om å tenke og føle som de gjør. Øvelsen i å dele tanker man ennå ikke er helt sikre på, tanker man ennå ikke har sjekket opp mot autoriteter, er også en god øvelse i å våge å gjøre seg sårbar. Ved alltid å legge ungdommens egne tanker og spørsmål til grunn for den filosofiske undersøkelsen, erfarer de også at deres tanker og undringer er betydningsfulle og viktige - ikke bare for dem selv, men også for de andre.

Utvikling av tenkeevner
De unge blir bedre til å tenke gjennom blant annet øvelse i å holde seg til saken og begrunne sine påstander. Mange har en tendens til å tro at tenkeferdigheter er noe som kommer av seg selv. Vi er ikke av den oppfatning. Tenkning er noe som må læres på samme måte som matematiske ferdigheter og leseferdigheter.

Det undersøkende fellesskap
Et viktig utgangspunkt for de filosofiske samtaler er å etablere et undersøkende fellesskap. Mennesker er feilbarlige. Det finnes ingen enkel snarvei til sikre og endelige sannheter om verden. Tvert imot. I vår leting etter slike sannheter går vi ofte feil. Nettopp derfor trenger vi et fellesskap av andre mennesker til å ufordre oss, og til å hjelpe oss i vår leting. 

I et undersøkende fellesskap er ikke målet å overbevise hverandre om at det man mente før samtalen begynte, er det rette. Det er ikke en debatt i ordets opprinnelige betydning (ordet kommer fra det latinske ordet for å slå) der man slåss for å få rett for enhver pris. Det er, som ordet antyder, en samtale der man undersøker noe sammen, og der man hjelper hverandre for å få belyst dette best mulig ved hjelp av saklige og relevante argumenter.

Hva lærer barn gjennom filosofiske samtale?
Barn er i utgangspunket nysgjerrige. De undrer seg og stiller spørsmål med utgangspunkt i det de sanser og opplever. Nysgjerrigheten og fantasien er en forutsetning for å utforske begreper og tilvante forestillinger. Slik kan barna lære seg å bygge nye tanker og foreta egne valg.

Gjennom filosofisk samtale lærer barna å

·         tenke

·         se en sak fra forskjellige sider

·         formulere

·         vurdere

·         argumentere

·         undersøke

·         forholde seg kritisk til meninger og fordommer

De filosofiske spørsmålene tar utgangspunkt i elevenes sosiale liv, i deres egne opplevelse og i emner fra de ulike skolefagene.

Man må skille mellom to typer spørsmål

·         Faktaspørsmål.

·         Filosofiske spørsmål

 

Faktaspørsmålene har klare og entydige svar.
 Eksempler på slike spørsmål kan være:
 Hva er 10+10?
 Hva heter hovedstaden i Sverige?

Filosofiske spørsmål har ikke entydige svar.
 Eksempler på denne typen spørsmål kan være:

·         Hva er rettferdighet?

·         Hva er godt?

·         Hva er vennskap?

·         Hva er tro ?

·         Hva er samvittighet?

·         Hva er lykke?

Disse spørsmålene åpner for elevens egen søken etter svar. Barnas tanker og begrunnelser er i sentrum. Slik utvikler barna:

·          respekt for hverandres synspunkter

·          økt selvforståelse

·          større selvfølelse

·          økt oppmerksomhet og bevissthet på språket

Læreren leder samtalen og bruker en spørreteknikk som får eleven til å definere, presisere, analysere og argumentere.

Det er 10 samtaleregler

·         Ikke tving barna ikke til å følge en hovedidé

·         Barnas egen samtale danner basis for forståelsen

·         Oppmuntre barna til å bygge videre på egne ideer

·         Prøv å få barna til å se de logiske konsekvensene av det de sier

·         Prøv å få barna til å klargjøre egne meninger og standpunkt

·         Prøv å få barna til å begrunne sine standpunkt

·         Lytt til barna og få dem til å lytte til hverandre

·         Bli ikke utålmodig uansett barnas svar

«.......»