Filosofiske samtaler med barn

 Barn er i utgangspunket nysgjerrige. De undrer seg og stiller spørsmål med utgangspunkt i det de sanser og opplever. Nysgjerrigheten og fantasien er en forutsetning for å utforske begreper og tilvante forestillinger. Slik kan barna lære seg å bygge nye tanker og foreta egne valg.

Gjennom filosofisk samtale lærer barna å

• tenke
• se en sak fra forskjellige sider
• formulere
• vurdere
• argumentere
• undersøke
• forholde seg kritisk til meninger og fordommer

De filosofiske spørsmålene tar utgangspunkt i barnas sosiale liv, i deres egne opplevelse og i emner fra de ulike skolefagene.

Man kan skille mellom to typer spørsmål

• Faktaspørsmål.
• Filosofiske spørsmål

Faktaspørsmål har klare og entydige svar.
Eksempler på slike spørsmål kan være:
Hva er 2+2?
Hva heter hovedstaden i Norge?

Filosofiske spørsmål har ikke entydige svar.
Eksempler på denne typen spørsmål kan være:

• Hva er godt?
• Hva er vennskap?
• Hva er tro?
• Hva er rettferdighet?
• Hva er samvittighet?
• Hva er lykke?

Disse spørsmålene åpner for elevens egen søken etter svar. Barnas tanker og begrunnelser er i sentrum. Slik utvikler barna:

•  respekt for hverandres synspunkter
•  økt selvforståelse
•  større selvfølelse
•  økt oppmerksomhet og bevissthet på språket

Læreren leder samtalen og bruker en spørreteknikk som får eleven til å definere, presisere, analysere og argumentere.

Det er 10 samtaleregler

• Ikke tving barna ikke til å følge en hovedidé
• Barnas egen samtale danner basis for forståelsen
• Oppmuntre barna til å bygge videre på egne ideer
• Prøv å få barna til å se de logiske konsekvensene av det de sier
• Prøv å få barna til å klargjøre egne meninger og standpunkt
• Prøv å få barna til å begrunne sine standpunkt
• Lytt til barna og få dem til å lytte til hverandre
• Bli ikke utålmodig uansett barnas svar
• Unngå å manipulere med samtalen
• Pass på at samtalen ikke blir for langdryg