Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Ordet ”filosofi” stammer fra gresk ”filo” (kjærlighet) og ”sophia” (visdom). Filosofi  blir da ”kjærlighet til visdom”
Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet, selvrefleksivitet og (praktisk) klokskap. Helt Konkret
Skal - skal ikke gir barn og unge etisk, kulturell og sosial kompetanse – der de er.
 Teori og praksis, liv og lære, barn som gjør som man gjør og ikke som man sier.

Tenkningen sin.
Hvis barna kan skrive bør de ha loggbøker så de kan notere. Tanke, skrift og tale kan utfylle hverandre. Ta gjerne utgangspunkt i hverdagshendelser, i noe barna er opptatt av, i personlige eksempler, i fagstoff dere allerede arbeider med, i tekster, bilder, rollespill, øvelser, leker, sitater, musikk, kunst osv.

•          Felles utgangspunkt – felles fokus

•          En alternativ måte å arbeide med et stoff på.

•          La gjerne barna selv bestemme tema/formulere spørsmål. Det er god trening i å syntetisere, og gjør at de selv åpner opp stoffet de arbeider med.

•          Hjelp barna til å samle seg og finne konsentrasjon

•          Bruk tenkepauser med og uten skriving underveis.

Filosofiske spørsmål

•          Filosofiske spørsmål har en fundamental karakter og henger sammen med dypereliggende verdier, normer og holdninger. De er allmenne, og derfor relevante for alle.

-          Hva er frihet? Rettferdighet? Respekt?

-          Bør foreldre slå barna sine?

-          Er det alltid galt å stjele?

-          Fører gode hensikter alltid til noe godt?

-          Hva innebærer det å være modig? Snill? En god venn?

-          Hvordan kommer verdiene mine til syne i den praktiske virksomheten min?       

                    Regler for samtalen.

•          Vi lytter til hverandre

•          Vi forsikrer oss om at vi forstår hva andre sier (spør!)

•          Vi tar utgangspunkt i det forrige taler sa

•          Vi rekker ikke opp hånda når andre snakker (det kan gjøre at vi sitter og tenker på det vi selv skal si når vi får ordet, istedenfor å lytte til det andre sier).

•          Vi fatter oss i korthet

       Å lede filosofiske samtaler

•          Tenk i spørsmål, ikke i svar

•          Utforsk temaet/spørsmålet/problemet sammen med barna (deltakerne), men la dem lete etter svaret selv

•          Unngå å si hva du mener så lenge undersøkelsen pågår

•          Lytt til barna (deltakerne), og sørg for at de lytter til hverandre

•          Få barna (deltakerne) til å vurdere hverandres innspill

•          Vær tilstede i samtalen, og ha samtidig så mye distanse til det som skjer at du klarer å vurdere hva som skal være ditt neste valg.

Den filosofiske samtalen

•          Rom for refleksjon

•          I samtalen streber man etter å realisere idealer som

•          nærvær

•          Gjensidighet

•          Ærlighet

•          Respekt

•          Åpenhet

•          anerkjennelse

•          (selv)refleksivitet

•          Fleksibilitet

•          Felleskap

•          Dialog

•          utvikling

•          toleranse for forskjell.

•          Gjennom samtalen omdannes gruppen til et undrende, reflekterende og undersøkende fellesskap.

Hva er klokskap?

•          Finn et personlig eksempel på en gang du handlet klokt. Det skal være en spesiell hendelse, avgrenset i tid, med en klar begynnelse og et tydelig handlingsforløp

Hva den filosofiske samtalen ikke er

•          Hverdagslig samtale
(konversasjonen, monologen forkledd som dialog)

•          Diskusjon (den tekniske dialogen: Komme til forståelse om en sak, ta beslutninger)

•          Debatt (kamp, slå hverandre, om å gjøre og vinne)

•          Den egentlige dialogen/den gode samtalen: Begge/alle er åpne, lyttende, nysgjerrige på den andres perspektiv, begge/alle etterstreber gjensidig forståelse        

•          Det eksistensielle møtet: Kontakt, endringsøyeblikk

Den filosofiske samtalen

 Den filosofiske samtalen: åpen, undersøkende dialog kjennetegnet av felleskap, samarbeid og vilje til å komme til klarhet om et allment problem

•          Selvrefleksjon

•          Selvstendig tenkning

•          Erkjennelse og anerkjennelse

•          Etisk bevissthet

•          Språklig bevissthet

•          Analytisk og kritisk evne

•          Åpen, spørrende og fleksibel holdning

•          Evne til å gå i virkelig dialog

•          Toleranse, respekt, tillit, likeverd

•          Konfliktforståelse – konfliktforebygging – konflikthåndtering

•          Demokratibygging

«.......»